Historien om ”Workshop’n” begynte omkring 1970. Etter at både Big Chief Jazzklubb og Metropol Jazzcenter ga seg midt på 1960-tallet, hadde det inntrådt en årelang tørketid i Oslos jazzliv, som rammet både utøvere og publikum. Noe måtte gjøres, og den som først gjorde noe var trombonisten Tore Frøberg.

Tore tok initiativ til dannelsen av Christiania Jazzband i 1970. Med ham i spissen startet bandet arbeidet med å finne et egnet, fast spillested, for CJB og for den jazzklubben de ville etablere. Etter atskillig strev fant de frem til Bergum kafé, et upretensiøst lokale i Pløens gate 4, ”annen etasje til gården”. Stedet var primært en frokostkafé med torgarbeiderne på Youngstorget tvers over gaten som en viktig del av klientellet. Det var ingen aktivitet på kveldstid, og innehaveren, Inger Haugen, var positivt innstilt til forslaget fra Christiania Jazzband.

Invitasjoner ble sendt ut til åpning av New Orleans Workshop på Bergum kafé torsdag 27. januar 1972. Samtidig ble klubben stiftet, med Christiania Jazzband som husorkester og første styre. Magnolia Jazzband, som ble etablert senere samme år, sluttet seg til, og har siden vært husorkester og medansvarlig i styret.

 

 

Det ble snart klart at dette opplegget bar i seg kimen til suksess. Tiden var inne og formen som ble valgt var riktig. Husorkestrene – som var og er publikumsyndlinger – spilte gratis flere ganger hvert semester. Styret og vaktkorpset, sammen med andre støttespillere, arbeidet uten annen godtgjørelse enn gleden over å gjøre en innsats for klubben.

Denne dugnaden gjorde det mulig å hyre inn gjestende musikere og band. På den måten fikk medlemmene et variert musikalsk tilbud, og en videre krets av jazzmusikere fikk kjærkomne spillejobber. Husorkestrenes gratisarbeid gjennom årtier er intet mindre enn en kulturbragd. Det samme kan sies om innsatsen til styret og de andre aktive blant medlemmene.
Og det fortsetter ennå.

Men ikke noe varer evig. Særlig ikke eier- og driverforhold i utelivsbransjen. Da Inger Haugen sluttet, varte det ikke så lenge før Bergum ikke lenger var noe blivende sted. I årene som fulgte fristet klubben en omflakkende tilværelse og har nok flyttet omkring 10 ganger etter Bergum. Rett nok ble det noen lengre perioder bl a på Qvarten (Rådmannsgården, Christiania torv), på Guldfisken, og Gamle Christiania, men usikkerheten omkring et sted å være, har vært et tilbakevendende problem.
Man kunne tro at nomadelivet ville gjøre ende på klubben, men det er her vi får demonstrert den unike overlevingsstyrken til en forening av mennesker som brenner for saken og som har en organisasjonsmodell basert på høy grad av selvberging. I jubileumsåret 2012 er Workshop’n i etablerte jazzomgivelser på Herr Nilsen på C.J. Hambros plass, klubbens base siden 2005.

 

 

NOWJC har hele tiden vært seg bevisst ikke bare musikkformen, men også kvaliteten på det som fremføres. Her har husorkestrene satt en standard, og fremragende innsats fra de meget kompetente bookingansvarlige opp gjennom årene har sikret at nivået holder mål. Det er ingen tvil om at det ses på som en anerkjennelse å få spillejobb på New Orleans Workshop, og at det oftest har vært viktigere enn betalingen. Et element i dette er også at publikum på klubbens konserter gjennomgående er både lydhørt og interessert.

Listen over dem som har gjestet NOWJC gjennom årene er lang og imponerende. Den gir for det første en representativ fortegnelse over de norske utøverne av klassisk og New Orleansinfluert jazz i perioden. De utenlandske navnene er også både tallrike og gode. De kommer fra New Orleans og USA, fra England, Tyskland, Belgia, Australia og ikke minst de andre nordiske land. Klubbens Trondheims – baserte venn, Trygve Hernæs, har dokumentert en rekke av aktørene, norske og noen utenlandske, på sitt plateselskap Herman Records. Et knippe av de norske bandene kan også høres på klubbens egen jubileums-CD.

Klubben har også vært klar over behovet for rekruttering og for å gi unge musikere en plattform for utfoldelse og utvikling. Workshop-navnet forplikter, og mange er de som har fått inspirasjon til fortsatt satsing etter å ha sluppet til i annet sett på en torsdagskveld, eller har fått sitte inn med etablerte kolleger. Det er grunn til både glede og stolthet over klubbens bidrag, både før og nå, til fremveksten av unge topputøvere innen den musikkformen som klubben dyrker.

 

 

Det bør også nevnes at Oslo Jazzfestival, som startet i 1986, hadde sitt utspring i kjernen av NOWJC- miljøet. Festivalsjef Aage Teigen var samtidig styreleder i klubben og den gang også trombonist i Christiania Jazzband.
Anerkjennelse for kvalitet fikk klubben da den tidlig på 90-tallet ble kåret til årets jazzklubb av FNJ (Foreningen Norske Jazzmusikere); og på midten av dette tiåret, til årets jazzklubb på Østlandet (Østnorsk Jazzsenter).

Det må også sees på som en anerkjennelse til det arbeidet klubben gjør at den har mottatt økonomisk støtte – om enn i begrenset omfang – fra Oslo Kommune, Norsk Kulturråd og fra spillestedene.

Den dag i dag er det annenhver onsdag som er selve klubbkvelden, tidligere var det hver torsdag. I senere år har også lørdag blitt en viktig dag. Det startet med ettermiddagskonsertene på Stortorvets Gjæstgiveri. De ble en del av klubbens aktivitet etter sammenslutningen i 1999 med Stortorvets Jazzklubb, som holdt til på Gjæsten. I tillegg kommer ettermiddagskonsertene som de senere årene er avholdt i Glasshuset, Oslo Konserthus, hver lørdag i sesongen. Konsertene går parallelt, og begge trekker gode hus!

Ved inngangen til jubileumsåret 2012 ser vi en klubb i imponerende aktivitet, med tre ukentlige konserter i sesongen. Dette betyr ca 120 konsertarrangementer årlig og 700-750 musikeroppdrag. Et nøkternt overslag over antallet klubbkonserter siden starten for 40 år siden kan settes til 2500.
Hjertelig til lykke med jubileet og fremtiden!

Januar 2012, Ragnar Vik